Jeg er en alenemor,og derfor har jeg sjelden mulighet til å løpe i helgene for jentungen(vesla) er bare 3 år og kan selvfølgelig ikke være hjemme alene. men nå var det sånn at en kamerat tilbød seg å ta med seg vesla noen timer i dag. og da var jeg ikke sen med å komme meg ut på løpetur. løp meg en runde på 7km. med innlagt litt hurtige drag underveis. det var den siste trenings-økta før løpet jeg skal delta i. jeg har lenge sett frem til å være med i dette løpet.men nå som det nærmer seg..så vet jeg ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. var det noen som sa nerver???
jeg begynner å tvile på om jeg er i god nok form til å løpe det løpet. jeg vet jo at jeg klarer å løpe distansen,men er redd for at det kommer til å gå litt fort. og ønsker ikke noe nederlag nå. om jeg skulle sprekke og ikke klare å fullføre..det ville vært dødens...
men det er nok bare nervene som spiller meg et puss....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar